Hamlet virker som er person som var
veldig glad i faren sin. Han virker også som en relativt svak person, siden han
mener han ikke kan leve lenger fordi faren var død. Han tenker på å drepe seg
selv, men gjenferdet til faren hans, kong Hamlet, endret synet hans på livet.
Han fortalte han at kongen hadde blitt sveket av sin egen bror, og Hamlet vil
derfor hevne faren. Hamlet virker derfor som en relativt svak person helt til
gjenferdet snakker til han.
På denne tiden var det heller ikke
vanlig med et slikt språk vi har i dag, tvert imot, det var mye mer formelt og
en snakket til sine venner og familie med respekt. Hamlet snakker også slik til
faren, så det viser at Hamlet respekterte faren sin. Faren var en stor person i
livet til Hamlet, og betydde tydeligvis svært mye for han. Hamlet viser også at
han er glad i faren fordi han vil ta selvmord, siden han ikke føler han kan
leve uten faren. Faren til Hamlet var kongen av Danmark, og hadde derfor mye å
gjøre og kanskje ikke så mye tid til sin sønn, Hamlet. Han fortrenger også det
faktum at faren er borte, og blir forklart at det er naturens gang, folk dør ut
etterhvert. Kort oppsummert er Hamlet en person som var veldig glad i faren sin, og følger farens ord selv etter hans død.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar